Frydenhaug skole

Frydenhaug skole i Drammen er en interkommunal grunnskole og ressurssenter for elever med nedsatt funksjonsevne. Den gamle skolen ble revet til fordel for et større og moderne bygg, som har blitt lagt ved siden av Frydenhaug lystgård. Den nye skolen er bygget for cirka 100 elever og 110 ansatte.

Skolen inneholder undervisningslokaler, et terapibasseng, tre sanserom og et aktivitetsrom. Aktivitetsrommet er utstyrt med en teleskoptribune og kan brukes som gymnastikksal, samlingssal til store fellesarrangement, konserter og andre forestillinger. Arealene er universelt utformet og planlagt med tanke på å øve opp elevene på å orientere seg ellers i samfunnet.

Prosjektering av nye Frydenhaug skole har hatt et klart miljøfokus. Skolen er prosjektert som passivhus med energiklasse A og utstyres med solfangeranlegg og energibrønner som gjør det mulig å sesonglagre solvarme fra sommer til vinter. Gjennom å jobbe med det termiske energisystemet helhetlig er energibehovet til varme og kjøling redusert til nær null-nivå.  

Prosess

Prosjektet hadde en skisseprosjektfase frem til våren 2012 med Terje Grønmo arkitekter AS som arkitekt. Konkurranseunderlaget for totalentreprisen ble lagt ut på Doffin våren 2012.

Bøhmer Entreprenør AS vant konkurransen med Rambøll som arkitekt og signerte kontrakten i september 2012. Den nye skolen ble ferdigstilt i oktober 2014.

Økonomi og finansiering

Totalkostnadene for prosjektet var 175 MNOK etter detaljeringsnivå 2 i NS3453. Prosjektet har fått ca. 1,9 MNOK i støtte fra Enova. Merkostnad for energitiltak er beregnet til ca. 3200 kr/m² BRA.

Bymiljø og arkitektur

Historiske Frydenhaug lystgård ligger på toppen av et høydedrag med god utsikt over Drammen by. Det har vært en viktig målsetning for det nye skoleanlegget å integrere det gamle gårdsanlegget. Bearbeidelse av hagen og etablering av et indre gårdsrom har vært en grunntanke for å fremheve historien til Frydenhaug gård.

I sør grenser tomten mot jernbanen, mens E18 passerer like nord for skolens område. Støyskjerming har vært nødvendig, men det har også bidratt til å skape et eget gårdsrom ute.

En skole for funksjonshemmede krever en oversiktlig og enkel organisering. Skoleanlegget har åpne og lukkede uterom og god kontakt mellom inne og ute. Det er lagt opp til en løsning mellom nybygg og utearealer som gjør at nærliggende park og utearealer kan benyttes i undervisningen. Anlegget er utformet universelt med en maksimal helning på 1:20. Lekeområder og baser får forskjellig fargetemaer. Innholdet i lekearealene tilpasses elevenes behov for sanseopplevelser, og lekeapparatene tar hensyn til at elever i rullestol kan trille inntil og delta i leken.

Klimagassutslipp

Klimagassutslipp for ”som bygget” kan vise til 53 prosent lavere utslipp enn referansebygget, som er beregnet etter TEK 10. I beregningen er det brukt et referansebygg med Frydenhaug skoles geometri.

De viktigste klimagasstiltakene for prosjektet har vært:

• solfangeranlegg på 150 m²

• borebrønner med sesonglagring

• solfanger og sedum på tak med nedkjølingseffekt om sommeren

• miljø- og klimavennlig materialvalg

• bruk av lavkarbonbetong og resirkulert  stål

AREALFORBRUK

4886 m² (oppvarmet BRA) fordelt på 100 elever, 110 årsverk.

KLIMAGASSREGNSKAP

ENERGI

TRANSPORT

KOSTNADER OG STØTTE

175 MNOK (NS3453 detaljeringsnivå 2). Prosjektstøtte Enova: 1,9 MNOK.

Utbyggers erfaringer

Utdrag fra "Du blir ikke kirurg av å kjøpe skalpell", intervju med Geir Andersen, vedlikehold og miljøsjef i Drammen Eiendom (futurebuilt.no, 02.02.2022):

Kan du si noe om erfaringene dere har gjort med Frydenhaug skole, som sto ferdig i 2014? Vi er generelt veldig fornøyde, og kan vel oppsummere med et slagord: Bygget bruker energi der det behøves, når det behøves. Vi har redusert varmebehovet og det er god behovsstyring både når det gjelder ventilasjon, varme og lys. Varmepumpa har gått stabilt og godt, og den har god regulerbarhet, noe som gjør at vi sparer både penger og energi. Virkningsgraden (COP) er på over 3 – 3,5. Det har gjort at vi har klart å komme ned til nullenergi.

På taket har vi 150 kvadratmeter med solfangere som produserer varme om sommeren. Dilemmaet er selvsagt at vi har mest varmebehov om vinteren, men i noen perioder tidlig på våren har faktisk skolen kun blitt varmet opp av solfangere. Det er uansett viktig å understreke at solfangerne ikke er bortkastet. Mye av energien går i de 13 energibrønnene, og det løfter temperaturen og gir bedre COP.

Blir brønnene for kalde, kan det fort gå galt, men solenergien brukes for å sikre brønnene og for å få en bedre COP.Det andre er at solfangerne varmer tappevann, selv om det er begrenset bruk siden Frydenhaug skole er en spesialskole. Men svømmebassenget, et lite terapibasseng, skal holdes varmt. Vi ser for øvrig at tappevannsbehovet er marginalt, også på andre skoler. Det er lite dusjing, og til og med i flerbrukshallene er det faktisk lavt vannforbruk.

Er det noe du ville ha gjort annerledes om du skulle ha bygget Frydenhaug skole i dag? Hadde vi skullet bygge i dag, ville vi helt sikkert ha supplert med solceller, som kunne fått energibruken enda mer ned. Lys og heis kunne ha gått på solceller, særlig på dagtid. Frydenhaug har et stort personalområde med lite personbelastning, men selv om det koster litt energi, er det viktig å sikre et godt inneklima med god luft. Det kan også være utfordringer med passivhus, og det er viktig å kunne kjøre frikjøling for å unngå overtemperatur.

PROSJEKTDETALJER

PROSJEKTTEAM

VEDLEGG

• Brosjyre Frydenhaug skole

• Sluttrapport klimagassregnskap Frydenhaug skole "I drift"

LINKER

• Film om Stasjonsfjellet skole og Bjørnsletta skole i Oslo, pluss Frydenhaug skole i Drammen