Snakkis: – Du blir ikke kirurg av å kjøpe skalpell

Fra FutureBuilt ble etablert i 2010 har Drammen Eiendom bidratt med tre prosjekter til FutureBuilt-porteføljen, og alle har vært banebrytende på hvert sitt vis. Marienlyst skole var den første passivhus-skolen i Norge, Frydenhaug skole var den første nær-nullenergiskolen, og Fjell barnehage var det første massivtreprosjektet den kommunale byggherren gjennomførte. Felles for prosjektene er at alle tre har oppnådd bedre driftsresultater i drift enn beregnet.

Geir Andersen, hva er hemmeligheten bak de gode resultatene dere får i Drammen Eiendom?

Jeg må si det som det er, vi startet tidlig med å jobbe med den intelligente delen av bygget, nemlig styringssystemet. Vi begynte med behovsstyring i 1997, og da hadde vi alt rekruttert flinke folk med byggautomasjonsbakgrunn. Kompetente folk er helt avgjørende for å få gode resultater, i tillegg til et godt nettverk utenfor organisasjonen slik at man lett kan få råd underveis om det er noe man har behov for å diskutere.  Vi jobber tett med forskningsmiljøer, som NTNU og SINTEF, for eksempel. Vi tester hele tiden ut nye løsninger og jobber aktivt for å optimalisere løsningene – fra Fjell barnehage, hvor vi testet ut nye materialer som massivtre, naturgummi og sedumtak, til Brandengen skole, som er med i EU-prosjektet School of the Future. Skolen ble oppgradert til passivhusnivå med veldig gode glasskvaliteter, en kjempebra varmepumpe og med fokus på bygningskropp og isolasjon. Behovsstyring av ventilasjon var satt inn på skolen allerede i 2003. På Marienlyst skole, som lenge var Norges største passivhusbygg, målte vi hver eneste energipost – hvor mye ventilasjonen bruker, hvor mye teknisk utstyr bruker osv. Dette gir oss fakta og erfaringer vi kan bruke for å bli enda bedre. For oss er det viktig å tenke langsiktig – tiltakene vi gjør skal være lønnsomme på lang sikt.

Er det slik dere får med dere politikerne på laget?

Ja, det handler om å gjøre det riktig med en gang. Vi er satt til å bygge kvalitetsbygg, og en merkostnad for vinduer på 5 prosent vil raskt lønne seg om det gjør at det er 40 år til neste gang vi må skifte vinduene.

Hvordan organiserer dere driften av byggene?

Alle bygg med energisystemer av en viss kompleksitet driftes av en sentral driftsgruppe som overvåker systemene digitalt. Fordelen er at feil raskt blir oppdaget – alarmen går på telefonen og vi kan kjapt følge opp. Systemet gjør også at erfaringsoverføringen internt mellom byggene blir bedre, og vi opplever også at det skaper stabilitet i driftskompetansen. For 20 år siden lå vi langt foran, men nå er vår måte å jobbe på blitt mer utbredt. Men – det er fremdeles forskjell på folks evne til å bruke verktøyet. Du blir ikke kirurg av å kjøpe skalpell. Skal du inn og jobbe med hjernen i et bygg, må du søke etter den kompetansen som er nødvendig. Du må vite hva du driver med. Ta for eksempel Drammensbadet – vi har hatt utfordringer med driften, men vi har aldri hatt nedetid. Vi har sett feilen i forkant og klart å løse det.

Vi har også prøvd å standardisere så vi ikke har alt for mange ulike anlegg. Det har jo vært en reise, det her: SD-anlegg, så varme og ventilasjon, passivhus, utfasing av olje og varmepumper. Litt flaks er ikke å forakte – da vi begynte med varmepumper fikk vi mye  bistand av en av Norges fremste på varmepumper som holdt til i nabobygget.

Kan du si noe om erfaringene dere har gjort med Frydenhaug skole, som sto ferdig i 2014?

Vi er generelt veldig fornøyde, og kan vel oppsummere med et slagord: Bygget bruker energi der det behøves, når det behøves. Vi har redusert varmebehovet og det er god behovsstyring både når det gjelder ventilasjon, varme og lys. Varmepumpa har gått stabilt og godt, og den har god regulerbarhet, noe som gjør at vi sparer både penger og energi. Virkningsgraden (COP) er på over 3 – 3,5. Det har gjort at vi har klart å komme ned til nullenergi.

På taket har vi 150 kvadratmeter med solfangere som produserer varme om sommeren. Dilemmaet er selvsagt at vi har mest varmebehov om vinteren, men i noen perioder tidlig på våren har faktisk skolen kun blitt varmet opp av solfangere. Det er uansett viktig å understreke at solfangerne ikke er bortkastet. Mye av energien går i de 13 energibrønnene, og det løfter temperaturen og gir bedre COP. Blir brønnene for kalde, kan det fort gå galt, men solenergien brukes for å sikre brønnene og for å få en bedre COP.

Det andre er at solfangerne varmer tappevann, selv om det er begrenset bruk siden Frydenhaug skole er en spesialskole. Men svømmebassenget, et lite terapibasseng, skal holdes varmt. Vi ser for øvrig at tappevannsbehovet er marginalt, også på andre skoler. Det er lite dusjing, og til og med i flerbrukshallene er det faktisk lavt vannforbruk. På sykehjemmene er situasjonen en annen, der er forbruket større. Det er fort gjort å overdimensjonere, og da leder materialbruken til et høyere CO2. Vi har nettopp blitt ferdig med et fireårig forskningsprosjekt VarmtVann2030 i regi av SINTEF som gir muligheter til å redusere energi- og materialbruk og dermed klimaavtrykk.

Vi ser at man kommer langt med passivhus, gode behovsstyrte løsninger og en bra varmepumpe og man har nesten nullenergi som mål. Da kommer man langt ned i energibruk.

Er det noe du ville ha gjort annerledes om du skulle ha bygget Frydenhaug skole i dag?

Hadde vi skullet bygge i dag, ville vi helt sikkert ha supplert med solceller, som kunne fått energibruken enda mer ned. Lys og heis kunne ha gått på solceller, særlig på dagtid. Frydenhaug har et stort personalområde med lite personbelastning, men selv om det koster litt energi, er det viktig å sikre et godt inneklima med god luft. Det kan også være utfordringer med passivhus, og det er viktig å kunne kjøre frikjøling for å unngå overtemperatur.

Hva vil du anbefale til andre kommuner?

Da kommer jeg tilbake til kompetanse enda en gang. Det er helt nødvendig å sikre at de som skal drifte byggene har god kompetanse. Det er så mange som er redde for teknikk, men teknikken har kommet for å bli, så viktig at kompetansen følger med. Du må skjønne ventilasjon og varmesystemer, det er ikke nok å sitte foran PCen. Kan ventilen regulere godt nok?  Er trykkføleren riktig plassert? Du må ikke kunne alt, men må kunne stille de rette spørsmålene – god bestillerkompetanse er viktig.

Har dere gode erfaringer med driftsløsninger?

Vi har gode erfaringer, men det går ikke av seg selv. Over lang tid skjer det alltid noe. Har man bygget gode løsninger, går det, men det er viktig å ha kontroll. Vi hadde ikke begynt med behovsstyring om vi ikke hadde SD – kontroll via data. Gode erfaringer er en konsekvens av at vi har folk som behersker dette.

På Fjell har dere noe dere kaller GeoTermos – kan du si noe om hva det er?

I forbindelse med nye Fjell skole og knutepunkt Fjell konstruerte vi GeoTermos, et termisk batteri for sesonglagring av varmeenergi. Lagringen skjer i fjellet 50 meter under bakken. Solceller driver en varmepumpe som i kombinasjon med solpaneler leverer varmeenergi til GeoTermosens 100 brønner i sommerhalvåret. Om vinteren hentes energien opp av GeoTermosen og leverer varme til et bygningsareal på totalt 10.000 kvadratmeter. Det er som navnet sier en termos som lagrer sommerenergi som benyttes om vinteren. En betydelig del av energibruken i norske bygg går til oppvarming. Når denne varmeenergien kan produseres uten klimautslipp, og uten å belaste strømnettet ved store effektbehov, vil GeoTermos være en viktig del av klimaomstillingen

Nye konsepter – hva ser du for deg i fremtiden?

Behovsstyring, passivhus, nesten nullenergi, geotermos, hva skal vi finne på for å holde teamet nysgjerrig? Det vil komme stadig mer av bygningsintegrerte solceller, og det skjer mye innen bygningsintegrerte solceller på tak. Men allerede i 2014, på KIWI på Aulie, var det solceller som så ut som skifer. Flott løsning! Folk er villig til å dra det mye lenger nå enn tidligere, men det er viktig å dimensjonere etter forbruk for å få lønnsomhet og miljø i samme pakke. Og så er det mange ulike interesser når det gjelder tak – noen vil ha solceller eller grønne tak, andre vil ha takterrasser. Men av og til må man simpelthen bare mikse litt.

Når jeg følger med på forskningen ser jeg at det jobbes iherdig på flere felt. Jeg tror mer energilagring kommer, og det alle snakker om – kunstig intelligens. Der skjer det mye. Jeg tror også områdefokus blir stadig viktigere i tiden som kommer. Se for deg et boligfelt med 100 boliger. Kanskje vi kan sentralisere i stedet for at alle skal ha egen varmepumpe. Utveksle energi, på griden, i feltet – kan kjøre ned energien, koble ut laster. Vi må zoome ut og se ting i større perspektiv, det kommer til å skje mye innen områdeutvikling. Ta for eksempel Furuset. Der er det et stort avfallsforbrenningsanlegg i nærheten, og det går an å bruke geotermosen på sommeren og ta opp energien på vinteren. På den måten kan vi bruke geotermosen til å distribuere energi til byggene.

Ellers tror jeg det kommer mye morsomt når det gjelder sensorteknologi – mange sensorer blir batteribaserte med levetid på 10 år. Prisen blir jo mye høyere når alt skal kables.

Noen siste ord?

Vær nysgjerrig, samarbeid med andre flinke folk. Da kommer man langt.