Klimahuset

Klimahuset skal formidle aktuelle klimaspørsmål og engasjere barn, unge og voksne ved hjelp av forskningsbaserte utstillinger, foredrag, filmer, debatter med mer.

Både i prosjektering og utførelse av bygget har det blitt fokusert på klimavennlige løsninger, bl.a. ved bruk av solceller på taket, naturlig ventilasjon og bruk av materialer med lavt CO2-utslipp. Bygningskroppen er utformet for å gi en takvinkel som er optimal for solinnstråling på solcellepanelene, og samtidig gir en «pipe-effekt» for den naturlige ventilasjonen i bygget. Det er i tillegg lagt jordsløyfer under bunnplaten som skal utnyttes til hhv. kjøling og varme, sommer og vinter. Ved hjelp av disse tiltakene vil bygget produsere mer energi enn det forbruker på årsbasis.

Både bæresystem, tak- og veggelementer er av tre, og det har blitt benyttet en innovativ betongtype med resirkulert slagg fra stålindustrien som gir et veldig lavt CO2- utslipp. I tillegg har maskiner og utstyr benyttet i byggeprosessen vært fossilfrie.

Overvann håndteres lokalt på tomten ved at regnvann samles på taket og ledes ut i et regnbed hvor vannet infiltreres.

En del av bygget rommer en utstilling med fokus på å formidle kunnskap om både naturlige og menneskeskapte klimaendringer, og i tillegg vil et amfi være arena for debatt og foredrag. Elementer i utearealene bidrar også til å formidle dette budskapet.

Prosess

Det ble gjennomført en arkitekt- og utstillingsdesignkonkurranse i 2017. Byggeprosessen ble igangsatt senhøsten 2018, med Seby som totalentreprenør. Det ble bygget etter ZEB O-EQ, og det ble utarbeidet klimagassrapport for det prosjekterte bygget for å sikre at forbruket skulle reduseres i så stor grad som mulig.

Klimagassregnskap ble benyttet som prosjekteringsverktøy der ulike tiltak ble vurdert og sammenlignet. På bakgrunn av dette ble de mest optimale løsningene valgt og 50 prosent klimagassreduksjon oppnådd.

Energiberegninger ble utført tidlig i prosjekteringsfasen, og energibehovet ble kontinuerlig veid opp mot behov for egenprodusert energi fra solcellene på taket.

Økonomi/merkostnader og finansiering

Utprøving av ny betong med halvert klimagassforbruk i forhold til lavkarbonbetong kl. B medførte noen merkostnader. Men dette delprosjektet ble støttet av FutureBuilt/Miljødirektoratet.

Erfaringer

Solcellepaneler har positiv innvirkning på energiregnskapet, men har et uforholdsmessig høyt klimagassutslipp under produksjon. Dette gjør at man kan stille spørsmålstegn ved hvor klimavennlig denne løsningen faktisk er i Norge.

Bruk av CEM III/B-betong ble benyttet til stålglattet gulv med veldig godt resultat, både med hensyn til klimagassregnskapet og utseendet. Dette tiltaket bidro til å halvere klimagassutslippet på betongen i prosjektet.

Bymiljø og arkitektur

Lokal infiltrasjon av overvann sørger for at et nytt bygg ikke øker belastningen på det kommunale overvannsnettet. Vannet samles og infiltreres i regnbed som er beplantet med vegetasjon som hentet lokalt. Ved regnskyll ledes overvannet ned fra tak via av en utspyler hvor hele prosessen rundt overvannshåndtering synlig for publikum.

Klimagassutslipp

Det viktigste tiltaket for å nå målet var valg av lokasjon nært kollektivknutepunkt på Tøyen sentralt i Oslo uten å lage noen nye parkeringsplasser til området.

Det nest viktigste tiltaket er målsetningen om ZEB-O minus EQ som krever at man prosjekterer ett bygg med lavt energibehov og egenproduksjon av strøm fra solceller som tilsvarer hele energibehovet med unntak av elektrisk utstyr. I klimahuset er energibehovet redusert med 48 % i forhold til rammekravet i teknisk forskrift.

Viktige klimatitak:

• Solceller på taket

• Godt isolert klimaskall, lav kuldebroverdi og god tetthet, effektiv belysning

• Hybrid ventilasjon med redusert SFP og samtidig utnyttelse av varmegjenvinner

• Utnyttelse av termisk lagret energi i grunnen til frikjøling og frivarme

Transportutslippet og dets klimagassreduksjon på 49 prosent sammenliknet med referansebygget er flere ganger større enn utslippet til energi og materialer til sammen og dominerer derfor totalresultatet. Sammen med reduksjonen på energisiden på 97 prosent oppnås målet med en margin på 1,5 prosentpoeng. 

Materialdelen blir liten i forhold i denne sammenhengen. Det har allikevel vært stort fokus på å redusere klimagassutslippet på materialene. Materialtiltak inkluderer blant annet bæresystem og vegger i tre, ingen betong i innervegger eller yttervegger og redusert betongmengde i gulv på grunn, samt stålglattet betong i stedet for tradisjonell gulvoppbygning. Disse tiltakene ga en reduksjon på 54 prosent for materialene når solcellene ikke medregnes. Solcellene hadde stort utslag på materialberegningene. Når disse inkluderes i materialregnskapet har det prosjekterte bygget nesten helt likt utslipp som referansebygget (0 prosent reduksjon). Dette er en effekt av ambisjonen om å nå ZEB-målet, i denne målsetningen må man ta en kostnad på materialsiden for å oppnå gevinsten på energisiden i klimagassregnskapet.

Transport

Det er avsatt plass til sykkelparkering og handicap-parkering tilknyttet Klimahuset, men det er ingen parkeringsplasser for besøkende. Bygget har kort vei til t-bane, buss og tog.

Energi

Et godt isolert klimaskall reduserer energibehovet i bygget, og det er utnyttet både solenergi og termisk energi fra grunnen til frivarme/frikjøling. Oppvarming skjer via gulvvarmesløyfer fra en kombinasjon av jordsløyfer og fjernvarme med lav turtemperatur. Bygget oppnår et kjøle- og oppvarmingsbehov på passivhusnivå. Det benyttes hybridventilasjon hvor naturlig ventilasjon blir utnyttet når dette er gunstig Aggregater sørger for tilstrekkelig tilluft når den naturlige ventilasjonen ikke kan benyttes pga for lave/høye utetemperaturer. Det brukes effektive varmegjenvinnere og ventilasjon med lav SFP.

Inntak av tekniske føringer kommer fra nabobygget Brøggers hus også benytter overskuddsenergi fra solcellepanelene på Klimahuset.

Bygget er utformet slik at sollys i minst mulig grad står direkte på glassflatene, samt at vegetasjon rundt bygget sørger for skygge. Betonggulvet gir en betydelig termisk treghet til bygget og at den stålglattede overflaten er i direkte kontakt med luften utnytter de termiske egenskapene til betongen på en effektiv måte. Dette reduserer behovet for kjøling om sommeren.

Materialer

Bygget har bæresystem i limtre og dekke i massivtre. Yttervegger, tak og innvendige vegger er bygd opp av treverk. Både innvendige og utvendige flater er delvis treverk. Resirkulert stål ble benyttet til armering og til himling i amfi. Vinduer har trekarm på deler av glassfasaden. Gulvbelegg finnes kun i tekniske-/vaskerom. På alle andre gulvoverflater er det stålglattet betong . Klimahuset har benyttet betong med lavt klimagassutslipp

Naturmangfold

Klimahuset stod ferdig lenge før FutureBuilts kriterier for naturmangfold forelå. Prosjektet er likevel et skole-eksempel på naturbasert overvannshåndtering og hvordan kartlegge, bevare og innpasse nybygg til eksisterende vegetasjon. Les mer om denne delen av prosjektet i artikkelen "Når trærne får bestemme" (futurebuilt.no, 26.06.25) og landskapsarkitektens egen beskrivelse her. 

Andre miljøtiltak

Klimahuset ble bygget på fossilfri byggeplass.

KLIMAGASSREGNSKAP

ENERGI

ENERGIBUDSJETT

BYGNINGSTEKNISK

TRANSPORT

Utbyggers erfaringer Prosjektet har hatt som mål å etterlate seg et minst mulig miljømessig fotavtrykk. De økonomiske ressursene er blitt brukt på best mulig måte for å få etablert Klimahuset som et formidlingssted for klima- og miljøspørsmål.

Samarbeidet med FutureBuilt har vært avgjørende for å oppnå en praktisk tilnærming til valg av løsninger for å oppnå en god miljøstandard. FutureBuilt har utfordret oss til å søke løsninger som muliggjør et helhetlig resultat. Sammen med våkne arkitekter og rådgivere har totalentreprenøren forstått oppgaven på en god måte. Øystein Trøseid, Prosjektleder

Arkitektens erfaringer Klimahuset skal vise at det allerede i dag er mulig å bygge klimanøytralt og hvilke tiltak og kompromisser som er nødvendig for å oppnå dette. Bygget skal være et forbilde for byggebransjen. Klimahuset huser ikke bare utstilling om klima og klimaendringer, men er selv en del av utstillingen ved å synliggjøre energiproduksjon, gjenvinning og materialbruk – egenskaper som er viktige parameter i klimadiskusjonen.

Samarbeidet med FutureBuilt, der Klimahuset er et forbildeprosjekt, ble innledet i forprosjektfasen. Dette, kombinert med en streng budsjettramme, har satt fokus på enkle og naturlige, energibesparende og driftssikre løsninger. Alle tekniske løsninger er valgt med tanke på å underbygge tematikken som skal formidles i Klimahuset.

Det er lagt vekt på samspill mellom høyteknologi og lavteknologi, eksempelvis ved bruk av naturlig ventilasjon og avanserte styringssystemer for energiregulering. Det har vært viktig å bruke kortreiste materialer, med en stor andel treverk og bruk av lavkarbonbetong. Byggeplassen skulle i tillegg være fossilfri, og prosjektet som helhet et nullutslippsbygg i henhold til ZEB-krav.

Gjennom samarbeid med FutureBuilt har vi hatt et jevnt fokus på å redusere klimagassutslippene. Nødvendige kompromisser i prosessen er vurdert opp mot målene i samarbeid med FutureBuilt. Det har gitt oss et godt grunnlag for å forstå hvilke fokusområder som har vært utslagsgivende. Økt bruk av treverk i fasaden, noe forenkling av bygningsform og bæresystem, samt tekniske tiltak, er eksempler på det. Kristine Strøm-Gundersen, Lund Hagem arkitekter AS

Landskapsarkitektens erfaringer Å bygge et klimahus i en eksisterende lund gjorde det svært viktig å ta vare på flest mulig trær. Kartleggingen av trær ble gjort i samråd med arborister og dannet grunnlagfor å kunne gjøre gode vurderinger for hvilke trær som skulle bevares, felles eller flyttes. Kartlegging av røtter ga føringer for hvordan fundamenterkunne plasseres og utformes. På denne måten var trærne på stedet med på å definere form og løsninger. Som resultat får man opplevelsen av et bygg som står under kronen til en stor gammel bøk og en tsuga helt inne vedfasaden.

Det ble hele veien utviklet løsninger og tilpasninger slik at både bygget og vannets bevegelse gjennom skogsbunnen til regnbed kunne innpasses mellom trærne på tomten. Her ble det utviklet nye detaljer i prosjektgruppen som muliggjør en fordrøyning og infiltrasjon av regnvann i regnbed nær fasaden, uten av vannet renner inn i pukkfundamentet under bygget. Det har vært fokus på å hente planter til regnbed fra regional natur. Plantene ble hentet av medarbeider ved Botanisk hage fra et naturområde ved Barkåker i Vestfold, der det bygges en ny jernbanelinje. Det ble etablert flomskogmark, som er ny naturtype for Botanisk hage. Felte douglasgraner fra Botanisk hage er bearbeidet til lekne former og skaper gode oppholdsarealer i tillegg til lokal CO2-lagring.

Forplassen til Klimahuset er utformet i plasstøpt armert lavkarbonbetong som er bearbeidet for å få en ruglete overflate slik at plassen blir sklisikker. Tynne spor i betongen fungerer som grafiske elementer og linjer som leder svaksynte til hovedinngangen. Stiene i hagen skal være universelt utformet, og tilgjengelig for rullestolbrukere. Av hensyn til trerøttene var det ikke mulig å anlegge grusstier her. Løsningen ble stier av treflis, som ble testet av rullestolbrukere i forkant. Anne Truelsen Schultz, ATSITE

Entreprenørens erfaringer I Klimahuset ble bæresystem i limtre og massivtre kombinert med prefabrikkerte tak- og ytterveggselementer. Dette ble gjort for å få både en rask og trygg produksjon og gode klimagassresultater. Det viste seg å være utfordrende å prosjektere et bygg med såpass kompleks utforming. Store veggflater kombinert med mye glass og få rette vinkler vanskeliggjorde vindavstivningen både i planleggingsfasen og utførelsen - fordi det krever store mengder midlertidig avstiving under montasje. Men når dette først var på plass har erfaringene med prefabrikkerte tak- og ytterveggselementer i bindingsverk vært gode.Taket tettes raskt, og elementene kommer ferdig isolert og tettet med vind- og dampsperre, samt utvendig kledning på veggene. Dette medfører at man raskt kan få et tett og varmt bygg å jobbe i, men betinger at man har planlagt veldig nøye hvordan elementene skal monteres i forhold til hverandre og andre installasjoner som monteres senere.

Omfanget av betong har blitt begrenset til fundamenter og gulv på grunn, og det har blitt benyttet en relativt ny oppskrift som gir veldig lave klimagassutslipp – CEM III/B. Erfaringene med denne betongen er at den krever tett oppfølging med hensyn til fyring i vinterhalvåret, og at den er noe seigere og har lenger herdetid enn vanlig betong. Den hadde ikke blitt benyttet til stålglatting tidligere, hvilket medførte mye planlegging og testing før utførelse.

Byggeprosessen har vært fossilfri, og både fyring, kran, gravere, lifter og annet har gått på biodrivstoff eller strøm. Det har vært relativt problemfritt å få tak i utstyr som kan benyttes på en fossilfri byggeplass, både fra underentreprenører og leverandører. Anne Ihle, anleggsleder, SEBY AS     

PROSJEKTDETALJER

PROSJEKTTEAM

VEDLEGG

• Lavkarbonbetong på Klimahuset. Erfaringsnotat. Seby 2019

• Energinotat Klimahuset, Erichsen Horgen, desember 2018

• Klimahuset. Termisk inneklima, Erichsen Horgen, desember 2018

• Hybrid ventilasjonsløsning Klimahuset, Erichsen Horgen, desember 2018

• Rapport klimagassregnskap - Klimahuset - "som bygget"

• Brosjyre Klimahuset

LINKER

• Lavkarbonbetong på Klimahuset (futurebuilt.no, 23.02.21)

• Snart åpner Klimahuset opp dørene for publikum (Uniform, 15.06.2020)

• Prosjektside for klimahuset (Inkl. timelapse fra byggeprosessen) uio.no

• Klimahuset: Nullutslipp og arkitektur i tre (ByplanOslo, 19.10.2020)

PRESENTASJONER

• Plantebruk og vannhåndtering  på Klimahuset v/ Anne Truelsen Schultz, Atsite (09.12.2021)

• Klimahuset på Tøyen v/ Tone Lindheim, Naturhistorisk museum i Oslo (08.06.18)