– Vi må få bærekraft fra Powerpoint til Excel

– Skal du lykkes med å få ned klimafotavtrykket der du får mest igjen for pengene, må du begynne i tidligfase, du må ha iterative prosesser og du må ha fokus på design. Du kan ikke komme med en elektrisk gravemaskin på byggeplassen og si at du skal lage et kjempebærekraftig prosjekt. Da er det for sent. Arbeidet må starte i tidligfase og du må jobbe med de momentene som du vet monner for å få ned klimagassutslippene. Jeg heier selvsagt på elektriske gravemaskiner, men det er ikke nok, sa en ivrig Statsbygg-direktør på FutureBuilts topplederkonferanse i Oslo rådhus tidligere i juni.

Fra oppstarten av FutureBuilt i 2010 har Statsbygg realisert to FutureBuilt-prosjekter – det ene spektakulært, det andre så lavmælt at det nesten forsvinner i landskapet. Vi snakker om det nye Nasjonalmuseet og om Logistikkbygget, som til tross for sin beskjedenhet har en høyst prominent adresse – nemlig Slottsplassen 1. Logistikkbygget er det første bygget som er blitt reist på Slottets grunn siden Kong Haakon og Dronning Maud utvidet Den kongelige stall for mer enn 100 år siden. I desember 2022 sto Logistikkbygget ferdig, som en viktig del av sikkerhetsarbeidet ved Det kongelige hoff. Nasjonalmuseet har, naturlig nok, fått betydelig mer oppmerksomhet – og det var også et prosjekt som bidro til å bygge opp klimakompetanse både internt i Statsbygg og i leverandørkjeden.

– Jeg har lyst til å takke FutureBuilt for den drahjelpen vi har fått gjennom å være med i FutureBuilt – og kanskje særlig det vi lærte i prosessen med det nye Nasjonalmuseet, som var det første store prosjektet i Statsbygg med tydelig krav til reduksjon av klimagassutslippene. Både vi og leverandørkjeden lærte enormt mye under byggingen. Og kan vi få til det på Nasjonalmuseet, som hadde skyhøye tekniske krav, kan ikke andre prosjekter si at det ikke er mulig å bygge klimavennlig, mener Nikolaisen.

Kvadratmeterpris og klimaambisjoner

Som FutureBuilt jobber Statsbygg også på områdenivå, ikke bare med enkeltbygg.

– Vi har jo både vært med i ZEB (Zero Emission Buildings) og i FME ZEN (Zero Emission Neighbourhoods). Områdefokus er også interessant når vi jobber med campus med mange bygg innenfor et stort område. Her kan vi lett komme opp i et dilemma: Skal vi bygge ett state of the art outstanding bygg eller skal vi velge litt lavere ambisjonsnivå for nybygget og i stedet heve klimaambisjonene for resten av campus betraktelig? Hvor får vi mest for pengene når vi skal redde klima? Det blir et stadig viktigere spørsmål. For oss i Statsbygg er bærekraft et sammenhengende, langsiktig arbeid som vi må se i levetidsperspektiv, forteller Nikolaisen og legger til at det i Statsbyggs prosjekter ikke er en sammenheng mellom kvadratmeterpris og klimaambisjoner.

– De som hevder at de klimaambisiøse prosjektene er de dyreste prosjektene tar ikke utgangspunkt i fakta. Det er helt andre ting som gjør at bygg blir kostbare. Selvfølgelig er det slik at noen av byggene hadde blitt 1-2 prosent billigere om man hadde lagt vekk klimaambisjonene, men da mener jeg premissene blir feil, for hva blir kostnadene om du ikke tilpasser deg? Det må også inn i regnestykket. Det vi ofte ser er at prosjekter som har hatt fokus på klima ofte er knadd så godt at resultatene over hele linja blir bedre, mener Nikolaisen.

– Fra 2020 til 2024 har vi redusert CO2-fotavtrykket vårt med 27 prosent, samtidig som vi nesten har doblet omsetningen. Vi må få bærekraft fra Powerpoint og over i Excel, påpeker Nikolaisen.

På riktig vei

Den avtroppende lederen mener at Statsbygg er heldige som har et mandat fra eieren sin om at de skal være med å drive næringen mot en mer bærekraftig fremtid. Dette er noe som både gjør det morsomt og motiverende å jobbe i Statsbygg, og det er også en veldig viktig driver for mange av de ansatte. Etableringen av Ombygg-teltet på Økern er et av tiltakene som Statsbygg har vært med på de siste årene for å dreie byggebransjen mot sirkulære løsninger.

– Det som var avfall før, er nå noe markedet er villige til å betale for, så det går riktig vei. Vi har vært med på å oppsirkulere stål fra skip til bjelker og på den måten bidratt til å dra i gang markedet for ombruk og kjøp og salg av stål. Klimavennlige bygg er ikke lenger rocket science. Vi har løsningene, vi vet hvordan vi skal kalkulere besparelsene og vi vet hva det koster, så det handler mer om gode prosesser, målstyring, tydelig ledelse, krav og oppfølging. Og så kan vi sende en vennlig tanke til Entra og alle andre som har gått foran og laget piloter som gjør at vi er der vi er i dag.

Det er særlig innen fire områder Statsbygg jobber med å redusere fotavtrykket

– Det aller viktigste vi kan gjøre, er å bygge mindre. Vi må utnytte bygningsmassen vi har bedre, vi kan ikke la bygg bli stående tomme så mye som vi tillater i dag. Det er viktig for kommunen, det er viktig for staten og ikke minst – det er viktig for klima. Og når vi først bygger, må vi ha fokus på produksjon og transport av materialer og varer. Det er enorme klimagass-sluk! Energi i levetidsperspektivet er viktig, og vi må heller ikke glemme byggeplassen. De siste årene har det også blitt stadig mer oppmerksomhet rundt viktigheten av ikke å bygge ned matjord, og det synes jeg er bra, sier Nikolaisen.

Han legger også vekt på at arbeidet med bærekraft er langsiktig og krever kontinuitet. Blant annet mener han at vi bygger for kompliserte bygg.

– Fremover må vi tenke mer low tech, vi skal ha mindre teknologi inn i byggene. Her er det mye å spare. Dette må også ses i sammenheng med at vi skal bygge mindre nytt og rehabilitere mer. Den gode nyheten er at det går riktig vei – og vi har fakta som viser at det virker, avslutter en optimistisk Nikolaisen.