Pilot på plastfritt bygg

Det er snart gått to år siden FutureBuilt lanserte kriteriene for plast i bygg, der hensikten er å registrere plast, redusere plastbruken og finne gode alternativer til plast, både i byggeprosessen og i selve bygget. På Nedre Sem låve har Veidekke Entreprenør stupt inn i kriteriene og jobbet systematisk for å teste kriteriesettet.

–  Vi visste tidlig at låven skulle bli et forbildeprosjekt i FutureBuilt og at det skulle være en pilot på plastfritt bygg. Men det var også flere krav vi måtte ta hensyn til, som ombruk og CO2, og det har vært veldig mange prosesser på et lite prosjekt, forteller Kristoffer Gjestemoen.

Nedre Sem låve ligger ved Semsvannet i Asker kommune og skal huse et arbeidssenter med snekkerverksted, storkjøkken, egen gårdsbutikk i første etasje og omsorgsboliger i etasjen over. Ny bygningsmasse blir på rundt 2000 kvadratmeter. Det er Asker kommune som er utbygger, og arkitekt er Ola Roald arkitektur. Sweco er landskapsarkitekt, og Veidekke Entreprenør er entreprenør.

–  Det store spørsmålet var jo hvordan vi skulle ta tak i plastkriteriene. Det var ikke så mange vi kunne ringe når vi hadde spørsmål, i bunn og grunn var det bare FutureBuilt og Rolf Hagen i Context som kunne hjelpe oss når vi sto fast, legger en ivrig Daniel Banka til.

 – Men vi fant raskt ut at vi måtte starte med å kartlegge plasten – hvilke plastkomponenter inneholder et standard-bygg? I kartleggingen jobbet vi med å finne gode alternativer, enten ved å bortprosjekterere plasten, eller finne biobaserte eller resirkulerte plastalternativer. Vi skrev fortløpende inn vurderingene våre så det i etterkant skulle være lett å spore tilbake hvorfor vi gikk for en spesiell løsning – det var viktig også sett opp mot andre miljøkrav i prosjektet, som CO2, forteller Banka.

Det største tiltaket er å unngå unødvendig bruk av plast, og prosessen med å kartlegge plastkomponenter på Nedre Sem låve har vært delt inn i fire:

• Bortprosjektering av plast/plastfri substitusjon

• Alternative plastprodukter, enten ombrukte, resiruklerte eller biobaserte

• Plassering (demonterbarhet og resirkulering ved endt levetid)

• Plastkomponenter som må benyttes.

Kristoffer Gjestemoen trekker frem vannnbåren varme i gulv som eksempel på bortprosjektering.

–  Hvorfor ikke bare endre til radiatorer? Teknisk er det en langt bedre løsning enn vannbåren varme fordi man raskt kan se hvor en eventuell lekkasje er og på den måten unngå senskader, samtidig som man enkelt kan bytte ut delen som er ødelagt. Nedstøpte rør skaper også utfordring ved endt levetid. Da er jo betongen full av plastrør, noe som gjør ombruk umulig, og det blir raskt plast på avveie, sier Gjestemoen.

«Vanlig» maling er et annet produkt som det var ønskelig å bytte ut på Nedre Sem låve, og ombrukslåven ble i stedet malt med linolje. Den usynlige plasten – også kjent som mikroplast, er minst like farlig som den synlige.

–  Vi gjenbrukte trekledning fra 1880 og visste ikke hvordan det ville være å bruke syntetisk maling på denne. Det, sammen med at vi selvsagt ønsket å minimere bruken av plast, gjorde at vi i stedet gikk for linolje. Maling er det som forårsaker størst plastforurensing i verden, forteller Banka og legger til at linolje er noe dyrere enn vanlig maling, blant annet fordi man trenger flere strøk.

Daniel Banka og Kristoffer Gjestemoen på DEL&LÆR om plast i januar 2024.

Pushe leverandører og produsenter

Men det er ikke bestandig at plasten kan byttes ut, og da er det bedre å prøve å finne alternative plastprodukter som er ombrukte, resirkulerte eller biobaserte. Tilgjengeligheten av plasttypene varierer veldig i forhold til de ulike bygningsdelene, og det er mye googling og detektivarbeid som ligger bak å finne det best egnede produktet. Banka og Gjestemoen forsto raskt at ikke alle alternative løsninger kunne finnes i forprosjekteringsfasen, men måtte løses underveis i arbeidet med Nedre Sem låve.

–  Det første vi begynte å jobbe med på Nedre Sem låve var grunnarbeid og bærekonstruksjon. Vi visste tidlig at vi ville få en utfordring med XPS isolasjonsplater under fundamentene, forteller Banka.

–  På den ene siden har XPS høy densitet og vekt som strider mot kriteriesettet. Samtidig er det få isolasjonsalternativer uten plast med høy trykkfasthet. Eneste produktet vi fant var en resirkulert EPS fra BEWI som ble produsert i trykkfasthet 80. Vi måtte ha høyere trykkfasthet, og kontaktet BEWI, som viste seg å være både samarbeidsvillige og opptatt av miljø. De satte i gang med å produsere en 100 prosent resirkulert EPS med trykkfasthet på 300 som tilsvarer en XPS-plate. Det var utrolig gøy! Konklusjonen er at vi må pushe på leverandører og produsenter, det finnes for få resirkulerte plastprodukter på markedet i dag, forteller Banka.

– Klin umulig uten samspillsentreprise

På Nedre Sem låve er målet at 95 prosent av all tilført plast skal kunne demonteres. Det viktigste tiltaket for å klare dette, er å fjerne plastkomponenter i betonggulv- og vegger, ellers ødelegger man både plasten og materialet plasten blir støpt inn i, og det blir fort plast på avveie. Der vi fortsatt trenger plast, må den brukes på en sirkulær måte. For noen ganger kan plast være det miljømessig beste valget, men da må vi sørge for å bygge på en måte som gjør at den kan hentes ut for ombruk eller materialgjenvinning i framtiden.

For eksempel er det på Nedre Sem låve benyttet blåseisolasjon som kan suges ut og brukes om igjen, og 90 prosent av sanitær- og varmeanlegg er åpne eller bak systemhimlinger for at det skal være enkel tilkomst om det er behov for å demontere tekniske komponenter. Det er kun i forbindelse med boligene hvor det er lydkrav at det er faste gipshimlinger.

– Vår erfaring er at det er plast i absolutt alt, og siden vi på Nedre Sem har hatt flere kriterier å forholde oss til, er det mange avveininger som må tas. Valg vi tar på ett område, får konsekvenser for et annet, og det er nødvendig å veie beslutningene opp mot hverandre. For å få en helhetlig oversikt over klima- og miljøtiltakene lagde vi et prosesskart over beslutningene, forteller Gjestemoen.

– Klimagassreduksjon var førsteprioritet, og høsten 2022 prosjekterte vi bygget med 68 tonn i buffer i forhold til FutureBuilt-kravene. Hva skulle vi bruke den bufferen til? Vi sjekket mulighetene for å redusere plastbruken i gulv, grunn og ytterveggen langs kjellerveggen ved å endre til mineralull, som inneholder lite plast. Det hadde gitt oss en reduksjon i fire tonn plast, men økt utslippene totalt med 17 tonn. Hva skulle vi da velge?

– Heldigvis hadde vi månedlige materialvalgsmøter hvor vi kunne diskutere denne type beslutninger og sammen med alle i prosjektet bestemme hva vi skulle prioritere, forteller Banka.

– Asker kommune hadde nemlig tenkt veldig lurt og gått for samspillsentreprise, og det har vært helt avgjørende. Jo høyere miljøambisjoner, jo viktigere er det med samspillsentreprise. Da kan alle parter samles rundt bordet og ha en faglig diskusjon med bevisste valg uten bakenforliggende skjulte agendaer. Jeg tror faktisk det ville ha vært klin umulig å gjennomføre dette prosjektet om det ikke hadde vært en samspillsentreprise – i hvert fall om vi skulle ha være på talefot ved prosjektslutt, avslutter Gjestemoen.

Tips for mindre plast i bygget

• Tidlig kartlegging – sjekk hva produktene inneholder

• Redusér antall løpemeter med kabel

• Vær bevisst på isolasjonstype