Naturens byggeklosser

– Det kan kanskje virke rart at FutureBuilt plutselig er opptatt av lekeplasser, men lekeplasser som tema er faktisk veldig relevant for flere av våre prosjekter og flere av våre kriteriesett. Det går ikke bare rett inn i de obligatoriske kriteriene for sosial bærekraft, bymiljø og arkitektur, men er jo også veldig relevant inn i plastkriteriene, naturmangfold og FutureBuilt ZERO-L, forteller Käthe Hermstad, fagrådgiver i FutureBuilt.

– Det er mye bruk av plast i tradisjonell lekeplassdesign, og flere av FutureBuilt- prosjektene jobber med å redusere plastmengden. Samtidig gir biologiske materialer lavere klimagassutslipp, og naturlekeplasser kan også bidra til å sikre naturmangfold og nok naturareal, påpeker Hermstad.

Testing av nye fallunderlag

Christoffer Relling Venås, rådgiver i Oslobygg KF, jobber med innovasjonsprosjektet "Nye fallunderlag", som er et samarbeid mellom Oslo og Bergen kommuner, støttet av Norges forskningsråd.

– Bruk av plasstøpt gummi har økt kraftig fra årtusenskiftet, og nå ønsker både Oslo og Bergen å redusere bruken av plast på kommunens eiendommer. Derfor tester vi ut miljøvennlige, faste fallunderlag med mål om at disse kan videreutvikles og kommersialiseres etter prosjektets slutt i 2026, forteller Relling Venås.

Per nå er det to nye fallunderlag som testes. Fallunderlagene er utviklet av to forskningsbaserte team, ledet av SINTEF og Biospinout One. Det ene er LekeBARK, som er et underlag som består av barkgranulat og lim, der deler av limet er et biprodukt fra skogbruksindustrien. Det andre fallunderlaget heter Baremark og er laget av flis fra gran og furu, som bindes sammen med soppmycel. Soppmycel er den delen av soppen som lever skjult, ofte under bakken eller inne i trevirke. I Baremark stammer mycelet fra en soppart som vokser naturlig i Norge, og topplaget til fallunderlaget består av tau i fiber, bundet sammen av soppmycel.

– Det er mange krav til fallunderlag, det skal være både universelt utformet, driftssikkert og uten fossil plast. Og det er noe av utfordringen – det kan oppstå en målkonflikt mellom ulike lovverk, som Forurensningsloven, Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, TEK 17 og Lekeplassforskriften, påpeker Relling Venås og legger til at testingen er godt i gang og at resultatene er gode så langt.

– Så spennende som mulig og så sikkert som nødvendig

Tidligere var lekeplasser en del av landskapsarkitekturfaget, men på 1990-tallet kom forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, som skulle sikre en tryggere lek. Og med det ble det bråstopp på å tegne ut gode løsninger. Inn kom i stedet katalogproduktene og fokus på ferdig utstyr, forteller Ellinor Aas, landskapsarkitekt i Bjørbekk & Lindheim.

– Min erfaring er at regelverket ikke er til hindring for få til gode prosjekter, men man må ha kunnskap og man må forstå barnas lek, hvordan de beveger seg og hvordan de utfordrer seg. Ta gjerne barna med i planleggingen, ofte ser vi at de kan hjelpe oss med å finne kvalitetene på stedet. Og så må vi foreldre ta et steg tilbake og la barna selv teste grensene og ikke pushe dem mer enn de er klare for. Vi må godta at barna kan få en flis i fingeren, men vi vil ikke ha feller som kan gi alvorlige ulykker. Øyvind Vestre, som vi samarbeidet med på naturlekeplassen på Risenga, pleide å si at lekeplassene skulle være "Så spennende som mulig og så sikkert som nødvendig", sier Aas og legger til at tett samabeid både i forkant og på byggeplass er helt essensielt.

– Mye av arbeidet med en naturlekeplass skjer på byggeplassen. Å lage en naturlekeplass er et samskapingsprosjekt. Med naturens byggeklosser blir veien til mens man går, man kan ikke ha et ferdig konsept, man vet ikke helt hva resultatet blir, men det er jo det som er litt spennende.

Ellinor Aas har etter hvert fått god erfaring med å jobbe med naturlekeplasser, og hun har også bidratt til å lage en veileder for lavterskel naturlekeplasser for Bymiljøetaten i Oslo kommune. På miniseminaret FutureBuilt arrangerte snakket Aas både om Risenga naturlekeplass i Asker kommune og om Neptunparken i Porsgrunn.

– Barn er så forskjellige, og på en lekeplass er det viktig å skape god lekeverdi på alle nivåer – det må være variasjon i vanskelighetsgrad. Lekeplassen skal være for alle, både for de som er modige og tør, og for dem som er litt mer forsiktige. På en lekeplass skal det være mulig å føle at man er en del av leken selv om man ikke tør – eller har mulighet til – å klatre opp på den største stenen. Det kan vi få til ved å legge inn små pauser – steder hvor man bare er. En annen ting som jeg synes er veldig gøy, er at vi med naturlekeplassen på Risenga har klart å nå en målgruppe vi ikke tenkte på før vi begynte, nemlig parkourmiljøet. På Risenga naturlekeplass er det faktisk mulig å henge for ungdom uten at det er flaut. Det er blitt en lekeplass som ikke er definert for en enkelt aldersgruppe, påpeker Aas.

Å utnytte klimaet

Også for Astrid Kjølen i Løvetanna landskap i Trondheim er det å bruke natur – og ikke minst vann – inn i lekeplassene et bevisst valg. Løvetanna er opptatt av å bruke lokale ressurser og å finne miljøvennlige løsninger. Og er det én lokal ressurs som Midt-Norge har mye av, så er det regn.

– I følge yr.no var det i 2024 171 dager med nedbør i Trondheim, det vil si 47 prosent av alle dagene. Noen av dagene kom det selvsagt snø, men de fleste av dagene kom nedbøren som regn. Og siden vi i Løvetanna stort sett jobber lokalt, har vi valgt å bruke regn – og overvann – som en ressurs i mange av anleggene vi har tegnet, spesielt i skoler og barnehager, forteller Kjølen.

– Regnvann er en gratis ressurs for å skape lek, og det artigste med vannleken er at den ikke er der hele tiden. Den kommer bare når det regner. Og det er en happening på de dagene hvor det er aller gråest og vi trenger det aller mest, påpeker Kjølen.

Rune Storli, dosent på Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, er opptatt av hvordan man best kan skape gode rammer for barns lek.

– Vi pleier å si at det er tre leketyper: Kroppslig lek, konstruksjonslek og rollelek, og disse fører til tre ulike lek-handlinger: Å gjøre noe, å skape noe, å late som noe. Mange lekeplasser er kun tilrettelagt for kroppslig lek, men vel så viktig er konstruksjonslek der barna kan skape noe selv. I et forskningsprosjekt jeg var med på oppdaget vi at lekeapparatene kun ble brukt rundt 15 prosent av tiden barna oppholder seg på lekeplassen, det vil si at barna foretrekker å være andre plasser og gjøre andre ting, forteller Storli.

– Da jeg jobbet med en ny naturlekeplass ved Bymarka i Trondheim fulgte vi en barnehage i fire dager. Vi oppdaget at det var en liten grushaug i utkanten av lekeplassen som skapte mest vedvarende lek. Der hentet barna ustanselig materialer for å ta med inn i leken rundt omkring på lekeplassen. Lekeplasser må gi barna mulighet til å være kreative og til å løse problemer, de må få lov til å sette sine egne spor i landskapet, avslutter Storli.

Bollemaskin laget av kreative gutter på naturlekeplassen ved Bymarka i Trondheim. Foto: Rune Storli

Vil du lære mer om naturlekeplasser?

Norske landskapsarkitekters forening (NLA) utvikler nå en eksempelsamling om naturlekeplasser, støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Samlingen viser eksempler på prosjekter, gir tips og råd, og skal inspirere til og informere alle som planlegger, bestiller, utformer eller eier lekeplasser om hvilke muligheter og kvaliteter som ligger i naturbaserte lekeplasser. Samlingen blir tilgjengelig vinter/vår 2026.

Les også mer om prosjektet "Nye fallunderlag" på Oslo kommunes nettsider.

Og - ikke minst - se miniseminaret om naturlekeplasser som FutureBuilt arrangerte 25. september. Her kan du høre både Rune Storli, Ellinor Aas, Christoffer Relling Venås og Astrid Kjølen.