Mellom smau og sjø
2025.12.07 09:55
Ut av det tidligere TV2-bygget i Bergen er 96 leiligheter og en barnehage i ferd med å ta form. Utbygger OBOS har høye ambisjoner om gjenbruk og ombruk for Nøstebukten Brygge, som er deres første FutureBuilt-prosjekt i vestlandsbyen.
– Vårt mål er å ombruke 70 prosent av eksisterende bebyggelse og redusere klimagassutslippene med minst 45 prosent. Alt fra bærende konstruksjoner og fasadeplater til tregulv og tegl skal ombrukes. Det innvendige tregulvet skal bli utvendig kledning, teglsteinen har Høine renset, pakket og sertifisert, og 30 prosent av de knuste betongmassene går inn som tilslag i vår betong, forteller Tord E Solberg, prosjektleder for Nøstebukten Brygge i OBOS Nye Hjem.
Felles mål gir gode resultater
Det er mange gode ombruks- og gjenbrukshistorier å fortelle fra prosjektet, og det har vært god dialog med et annet ambisiøst ombruksprosjekt i Bergen, nemlig FutureBuilt-prosjektet Føniks. Den gamle TV2-broen ble heist ut og er satt på plass på Føniks. Dit har også deler av isolasjonen og fasadeplatene gått, og Solberg påpeker at samarbeid og felles mål er essensielt om man skal få til ombruk.
– Å ha FutureBuilt med på laget, har vært til enorm hjelp – det satte oss blant annet i kontakt med Frydenbø Eiendom, som er langt fremme i skoene når det gjelder ombruksambisjoner. Og det har vært helt fantastisk å samarbeide med LAB Entreprenør – vi har samlet oss om ombruk som et felles mål, og det har gitt oss veldig gode resultater. Vi har god stemning i prosjektet, det er få endringsmeldinger, fremdriften er god. Til syvende og sist er dette med på å bidra til økonomisk gevinst, og det er jo en veldig bra bieffekt, sier en entusiastisk Solberg.
Selvforsynt med gips
I gulvene på de gamle TV2-byggene lå det gipsgranulat som avrettingsmasse, og det var nærmest opp og avgjort at det var et avfallsprodukt som prosjektet skulle kvitte seg med. Det ble både forsøkt gitt bort og solgt, men så kom forslaget om at det heller kunne puttes inn i nye gipsplater.
– I prosjektet har vi et behov for totalt 29 000 kvadratmeter med innvendig gips, og gipsgranulatene ville gi oss 27 000 kvadratmeter med gipsplater. Det gjorde at vi begynte å tenke på hvordan vi skulle klare å bli helt selvforsynte, og svaret var å sende gipskapp tilbake til Norgips og få tilbake hele gipsplater. Gipskapp utgjør jo faktisk rundt 25-35 prosent, så her er det et kjempepotensial for ombruk, forteller Solberg og legger til at en spin off er få dette til å bli standard i OBOS-prosjekter.
– Det koster utrolig lite, det er en «pølse i slaktetiden», og det er utrolig rart at vi behandler gipskapp som et avfallsprodukt og kaster det rett i søpla. Ja, det er billigere, men vi kan jo ikke fortsette å gjøre det, påpeker Solberg.
Brukt tegl og tre som tilvalg
De fremtidige beboerne har muligheten til å velge brukt teglstein og trekledning som tilvalg i leilighetene. Foreløpig er ikke kjøperne opptatt av ombruk, men Solberg forteller at når de først har kjøpt leilighet, synes de det er kult å ha vegger i leiligheten med ombrukt tegl og tre.
Ombrukt tegl skal også brukes i mur rundt plantebed og flises opp og brukes som teglflis utenpå ringmuren.
– Vi skal rense og sertifisere mer teglstein enn det vi klarer å bruke selv og har god dialog med aktører som vil kjøpe steinen til en ganske god pris. Denne prosessen har ikke vært økonomisk bærekraftig for oss, men vi har gjort det for å stimulere byggebransjen både lokalt og nasjonalt. På sikt kan vi kanskje få til å etablere en permanent verdikjede som bidrar til både mindre utslipp og lavere kostnader, sier Solberg.
Mindre bygningsdeler som prosjektet ikke har behov for, har vært solgt gjennom den selvbetjente Sirken-containeren, bruktbutikken for overskuddsvarer fra byggenæringen. Det har fungert greit.
– En av de viktigste lærdommene vi tar med oss er at vi må slutte å benytte ledige tomter og lokaler som mellomlager inntil vi vet hvordan vi skal benytte oss av enkeltressursene. Det kan lett bli en hvilepute som også medfører økte utslipp og økte kostnader. Det er lettere å følge opp ombrukskartleggingen før man setter i gang byggeprosjektet, da blir det mer fokus på gjennomføring og økonomi, påpeker Solberg.
Tordur Bryngeirsson, prosjektleder for FutureBuilt i Bergen, trekker frem hvordan FutureBuilt har gitt en helt unik dugnadsånd for ombruk.
– For meg som prosjektleder har det vært fantastisk å se hvordan prosjektene hjelper hverandre fram. Når vi kan sende en TV2-bro videre til et annet prosjekt, eller lære av hvordan andre jobber med gipsombruk, bygger vi en kultur for deling og forbedring. Den kulturen er kanskje den viktigste verdien i FutureBuilt. Når prosjektene deler ressurser og løsninger, får vi bedre prosesser, lavere utslipp og smartere bygg. Det håper vi kan være til inspirasjon også for andre, avslutter Bryngeirsson.
Fakta om prosjektet
Utbygger: OBOS
Arkitekt: Mad arkitekter og Tredje Natur
Entreprenør: LAB Entreprenør