Grabben i jorda for TradLab TRE

– Det er kjempestas endelig å komme i gang med byggearbeidene, sier en entusiastisk Terje Planke, førstekonservator ved Norsk Folkemuseum.

– Og det var moro at Sparebankstiftelsen kom for å ta det første spadetaket, eller gravemaskingrabben, for de er viktige for oss som bidragsytere og partnere for å løfte håndverket. Med TradLab TRE forsøker vi etter beste evne å lage noe som skal ha et minst mulig klimaavtrykk samtidig som vi vil ha et stort kulturelt fotavtrykk, forteller Planke.

 

Nils Øveraas, styreleder; Linn C. Lunder, leder Nærmiljø og kulturarv og Tuva Løkse, prosjektleder for Håndverksløftet - alle i Sparebankstiftelsen.

– Mye å lære av historiske bygg

En stor del av materialene som skal brukes i det nye bygget er ombruksmaterialer fra FutureBuilt-prosjektet Nedre Sem låve i Asker, hvor Veidekke vinteren 2023 forsiktig demonterte gammelt tømmer som ble donert til museet på Bygdøy. Treverket skal både brukes i bærekonstruksjonen og som «kubb» i veggene, en tradisjonell teknikk der bindingsverket mures ut med trekubber og leire fra byggegropa. Det er også tatt ut tømmer fra Nordmarka med plukkhogst for å ta ut de beste emnene, samtidig som naturmangfoldet i skogen blir ivaretatt.

Erlend Seilskjær, fagrådgiver i FutureBuilt, synes det er ekstra gøy at overskuddsmaterialer fra ett FutureBuilt-prosjekt skal ombrukes i et annet. Seilskjær mener tradisjonsbygg er gode forbilder for alle som jobber med sirkulære bygg i dag.

– Jeg er sikkert miljøskadd etter oppveksten bak en stavkirke, men jeg tror vi har mye å lære av historiske bygg. De brukte bare noen få, lokale og velkjente byggematerialer uten helse- og miljøskadelige stoffer. Dessuten var alle deler utskiftbare og ombrukbare. På den måten er det enkelt å reparere, modifisere og flytte hus etter behov. Det artige med Tradlab er at prosjektet skal svare ut vår tids utfordringer og byggeforskrifter ved hjelp av tradisjonelle metoder, sier Seilskjær.

– Håndverkere er omsorgsarbeidere

TradLab TRE er planlagt å stå ferdig til Folkemuseets julemarked i 2025. Da skal det romme et benkeverksted med plass til en skoleklasse i byggfag, et spikkotek, hvor barn og unge skal lære å spikke og hugge, og museets vindusrestaureringsverksted. Her vil Folkemuseet vise fram den daglige forvaltningen og vedlikeholdet av de gamle bygningene. Det er Klima og bygg som er entreprenør for byggearbeidene mens Folkemuseets egne håndverkere står for selve tradisjonskonstruksjonen. 

– Vi vil bygge noe som varer, og velge rett kvalitet på alle felt. Det viktigste ved vårt prosjekt er kanskje at håndverkerne er med på å utforme løsningene basert på deres tradisjonsforståelse og et tett samspill med arkitekter og ingeniører. Både bygningsvern og ombruk dreier seg om materiell omsorg. Og håndverkerne er, og bør være omsorgsarbeidere, avslutter Planke.

Bildene viser test med nedbøy av tre rundtømmer gulvlunner, 8 m lange (diameter fra 12’’ til 16’’). Kortreist rundtømmer av gran ble valgt til bjelkelaget siden det er sterkest, men litt av toppen ble skåret bort og stokkene forspent gjennom tørking. Det virker omtrent som spennbetong. Nøyaktig innveiing av 38 personer ble gjort, til sammen 3 tonn kropp og gjennomsnittsvekt på 78,9 kg med klær. Folkene stod fordelt over et område på midten, 1,8 meter bredt, og om lag 3,3 meter langt hvor folk stod jevnt fordelt utover. Tallene med rosa bakgrunn (illustrasjon under) er målingene på nedøby i mm, og i gult kommer gjettingen til de beste. Sjefen for bygningsantikvarisk seksjon ved Norsk Folkemuseum, stakk av med seieren.