– Fremtiden er biobasert

– Vi tilbringer 90 prosent av all vår tid innendørs, og med det som bakteppe er det rart vi fortsetter å bruke gips og plast når det finnes enkle erstatninger som leire og fiberplater. Vårt mål er det om 10 år ikke er noe som heter «miljøvennlige eller biobaserte byggematerialer», men simpelthen «byggematerialer», sier Mikkel Damgaard Nilsen, murmester og grunnlegger av Havnens Hænder.

Sammen med Andrea Pinochet, arkitekt og grunnlegger av Høste, leverer Nilsen standardiserte og godt dokumenterte naturmaterialer til byggebransjen. Høste er en ny plattform for design og rådgivning som blant annet jobber for å øke bevisstheten for biobaserte materialer. Pinochet mener det er lett å bygge med biobaserte materialer, men understreker at valgene som gjøres i design- og planfasen er avgjørende for hva som er mulig å få til.

– Biobaserte materialer skal gå fra å være innovasjon til standard. Materialene vi bruker skal være lokale eller sporbare gjennom EPDer og LCAer. De skal være pustende, eldes med verdighet og kunne gå tilbake til jorda. Hamp er for eksempel et av de eldste materialene i Norge, vikingene brukte det til både mat og tau. Det er raskt å bygge med, det er isolerende og kan fange karbon. Om man blander det med kalkstein får man hampcrete, altså hampbetong, som både er veldig lett og brannbestandig. Det har vi blant annet brukt for å reparere et laftet bygg i Oslo. Hambetong kan brukes både til å utbedre skadede konstruksjoner og til å forbedre energiytelsen, forteller Pinochet.

Fra avfall til verdifullt byggemateriale

I Oslo-området utgjør rene, leirerike materialer en stor del av bygge- og rivningsavfallet. Hvert år havner millioner av tonn av dette avfallet på fyllplasser. En betydelig del kan omgjøres til verdifulle byggematerialer, frigjøre fyllplassareal og redusere behovet for å utvinne nye ressurser. Og det er nettopp dette Maxwell Rodencal og Rå Materialer gjør. Rodencal jobber nå som arkitekt ved RAWstudio, i tillegg til å være partner i Earth Collective, en norsk-basert gruppe som jobber for å integrere jordbasert bygging i den norske byggebransjen.

– For meg er det viktig å jobbe lokalt, blant annet ved å bruke materialer som allerede finnes i lokale byggeprosjekter. Vi tar i bruk masser som graves opp til tunneler og fundamenter, og forvandler dem til nye byggematerialer. Slik reduserer vi avfall og bidrar til at naturlige norske habitater ikke blir gjort om til avfallsdeponier, forteller Rodencal.

Stampejord, murstein, leiremørtel og leirpuss er blant det Rå Materialer tilbyr, og de har materialer for bruk både innendørs og utendørs. Produksjonen skjer på byggeplass eller i produksjonshallen i Nydalen.

Leiremaling i FutureBuilt-prosjekt

Men det var ikke bare Rå Materialer som fremsnakket leire på FutureBuilts webinar – også Patrick Gundersen, daglig leder i Grund, snakket begeistret om leire som byggemateriale.

– I tillegg til leireplater og leireblokker, jobber vi i Grund med produkter som maling og puss av leire og kalk. Alle materialene er helt frie for plast og kjemiske forbindelser, og det er faktisk mulig å spise leiren vi bruker, selv om jeg kanskje ikke ville ha valgt det som pålegg på brødskiva, smiler Gundersen.

– Akkurat nå tester vi leiremaling i FutureBuilt-prosjektet Sørkedalsveien 8 i Oslo, og det har vært utrolig lærerikt for alle involverte. Bransjen er fortsatt ganske skeptisk, så vi må vise at leiremaling dekker like godt som maling fra Flügger og Jotun – og at jobben ikke tar lenger tid. Det er jo arbeidstimene som koster, ikke selve malingen. Nå har vi gjort 2000 kvadratmeter, og hittil er malerne veldig fornøyde, forteller Gundersen.

Leiren som Grund bruker i sine produkter kommer fra Estland. Her knuses leiren til pulverform og blandes med bindende materialer, som sand og andre mineraler. Vann tilsettes først på byggeplass for, som Gundersen påpeker – det er ikke noen vits å frakte vann gjennom Europa. På sikt er det en ambisjon å bruke lokal, norsk leire og Grund er allerede i dialog med ulike aktører om dette. 

De siste årene har Grund vært involvert i en rekke prosjekter der naturlige, leirebaserte produkter spiller en hovedrolle. Etter brannen på Festningen Restaurant i Oslo fikk selskapet blant annet levere leirepuss til rehabiliteringen av bygget, et arbeid som krevde både presisjon og solid fagkompetanse for å sikre best mulig resultat.

Nylig fullførte teamet også et omfattende pussarbeid for restaurant Credo og det tilhørende bakeriet på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Der ble det brukt flere ulike teknikker, fra grov leirepuss til finere marmorino-overflater. Her spiller leiren en viktig rolle i å skape en atmosfære som står i stil til de rene og tradisjonsrike råvarene Credo er så opptatt av. Spennet i prosjekter Grund har gjort viser mulighetene som leire gir, både estetisk og funksjonelt. Samtidig utvikler Grund stadig nye bruksområder for leirmaling. 

– Vi har et mål om ikke bare å male vegger, men å tilby helhetlige løsninger som også omfatter detaljer som aluminiumsprofiler, gulvlister og karmer – flater som normalt utsettes for høy mekanisk belastning. Vi samarbeider tett med malingsfirmaer for å dokumentere prosessene, og bare de siste ukene har funksjonaliteten tatt et stort steg fremover. Erfaringene begynner å legge grunnlaget for bruk i større prosjekter, forteller Gundersen.

Leiremalingen har flere praktiske fordeler. I motsetning til vanlig maling som gjerne krever et døgns tørketid, tørker leiremalingen raskt slik at man kan sparkle og legge strøk nummer to kort tid etter første påføring. Fargespekteret er bredt, og selv om Grund kun bruker naturlige pigmenter, tilbyr samarbeidspartneren i Estland fargekoding som gjør det mulig å matche mange av de vanligste fargekodene. Selv om ikke alle nyanser treffer helt nøyaktig, er interiørarkitektene ifølge Gundersen svært fornøyde med uttrykket leiremaling gir.

– Leiremalingen er enkel å jobbe med – også for privatpersoner. Den er lett å flikke på uten at det etterlater synlige merker, og tåler både kryssmaling og ujevne penselstrøk uten at resultatet blir dårlig. Tilsetter man litt vann, kan overflaten bearbeides videre etter påføring, noe som gjør produktet fleksibelt i bruk, forteller Gundersen og legger til at Grund har en klar ambisjon: Å gjøre naturlige materialer til reelle alternativer i store byggeprosjekter. Vi ønsker at leireproduktene for alvor skal utfordre plastmalingen og på sikt bli den nye standarden i byggebransjen – ikke bare være et nisjeprodukt, sier Gundersen.

Akustikkplater av treavfall og sopp

Også akustikkplater ble tema på webinaret. Demp er et firma som utvikler akustikkplater laget av norsk treavfall og mycelium, som er rotnettverket til sopp. Målet er å erstatte akustikkplater med svært lav gjenbruksverdi med sirkulære, biobaserte alternativer.

– Produksjonen av tradisjonelle akustikkplater gir store klimagassutslipp, og etter rundt 20 år mister akustikkplatene effekten. Det gjør at det årlig i Europa kastes 250 000 tonn med akustikkplater, og det ønsker vi å gjøre noe med, forteller Guro Stålstrøm, en av grunnleggerne av firmaet Demp.

– Mycelium har gode lydabsorberende egenskaper, er naturlig flammehemmende og lett formbart, noe som gjør materialet godt egnet til akustikkløsninger. Vi dyrker myceliumet i vårt eget laboratorium og produksjonslokale i Orkanger, hvor vi blander det med treavfall som ellers ville gått til forbrenning. Materialet støpes i former og får gro før vi varmebehandler det for å stoppe den biologiske veksten. Resultatet er et naturlig og nedbrytbart produkt med 75 prosent lavere utslipp enn de tradisjonelle akustikkløsningene. Produksjonsprosessen er både sirkulær og energieffektiv. Når man er ferdig med å bruke platene kan de enten komposteres, eller de kan resirkuleres og tas inn i produksjonsprosessen vår igjen, forteller Stålstrøm.

Demp er nå i gang med omfattende testing av akustikkplatene, både av de akustiske egenskapene, branntester og holdbarhet. Men allerede nå vet man at mycelium er flammehemmende og at platene tåler variasjoner i luftfuktighet som andre trebaserte materialer – dog bør de ikke brukes i våtsoner. En av aktørene som er med på testing er E C Dahls Eiendom, der akustikkplatene inngår i testingen i deres lokaler i Kongens gate 8. 

Kristian Edwards, fagrådgiver i FutureBuilt, synes det er inspirerende at interessen for biobaserte materialer øker og at det kommer stadig flere seriøse aktører inn i fagfeltet.

– Bruksområdet for biobaserte materialer er i ferd med å bli bredere, og det åpner for nye og mer bærekraftige løsninger i et langt større spekter av bygg. Særlig viktig er materialegenskapene som bidrar til bedre innemiljøer. Biobaserte materialer er ikke bare sunne og plastfrie – de er også fuktregulerende, VOC-absorberende, formbare og enkelt reparerbare. Når biobaserte materialer tas i bruk og egenskapene sees i sammenheng med et byggs ventilasjonsbehov, kan resultatet bli både lavere energibruk og mindre dimensjonerte tekniske anlegg. Sett i et helhetlig perspektiv – der både energi og materialforbruk inngår – bør derfor terskelen være lav for å velge biobaserte materialer i nye prosjekter, påpeker Edwards.

Fagrådgiveren i FutureBuilt trekker også frem at det er et spesielt stort potensial i rehabilitering av eldre skoler, barnehager og andre offentlige bygg med høy slitasje og ventilasjonsanlegg som ofte omtales som «underdimensjonerte». I slike prosjekter kan materialenes inneklimafordeler gi betydelig merverdi.

– I dag ser vi at dårlig inneklima ofte blir løst med plasskrevende og kostbare tekniske installasjoner. Under FutureBuilts seminar «Komfortoppgjøret» tidligere i høst ble det vist eksempler på hvordan dette kan være problematisk i eldre bygg, og hvordan det kan gå på bekostning av arkitektonisk kvalitet. Det finnes også tilfeller der bygg er blitt revet fordi bruttohøyden ikke anses tilstrekkelig for moderne tekniske systemer. Vi mener at økt erfaring med innemiljøer hvor det er brukt biobaserte materialer kan få stor betydning i slike beslutninger fremover, avslutter Edwards.