Hopp til hovedinnholdet
Tove Lauluten
Powerhouse - fasader
Powerhouse utsikt
Powerhouse ventilasjon
Powerhouse interiør
Powerhouse akustikk

Powerhouse Kjørbo

2019.06.04 13:55

Powerhouse Kjørbo er verdens første rehabiliterte kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker.

Utbygger

Entra Eiendom

Kommune

Bærum

Arkitekt

Snøhetta

Kostnader og støtte

Prosjektstøtte Enova: ca. 15,9 MNOK.

Status

Ferdigstilt (2014)

Prosjektbeskrivelse

Powerhouse Kjørbo er to ordinære kontorblokker fra 80-tallet som er transformert til tidsriktige og moderne kontorlokaler. Målet er at byggene over livsløpet skal produsere mer energi enn de bruker. Ved hjelp av solceller skal Powerhouse Kjørbo produsere over 200 000 kWh per år. Strømmen kan leveres til tekniske anlegg i byggene og i perioder også til strømnettet.

Den tverrfaglige designprosessen helt fra starten har bidratt til nye og innovative løsninger. For designfasen fikk prosjektet BREEAM-NOR-sertifiseringen Outstanding.

Powerhouse Kjørbo er det første prosjektet Powerhouse-samarbeidet har gjennomført, og det er første gang et bygg blir rehabilitert til plusshus. Metoden kan enkelt overføres til andre kontorbygg.

Prosess

Prosjektet er gjennomført av Powerhousesamarbeidet, som består av Entra, Skanska, Snøhetta, Hydro, Sapa og Zer, fra juni 2013 også av Asplan Viak. Entra eier bygningene og har inngått leieavtale med Asplan Viak. Arbeidene er utført som en totalentreprise med samspill av Skanska.

Skanska har selv BREEAM-AP (Akkreditert Profesjonell) som har fulgt opp denne prosessen. BREEAM-dokumentasjonen utgjør miljøoppfølgingsplanen (MOP).

Det har vært tett samarbeid med leietager gjennom jevnlige brukermøter. Leietaker har også vært engasjert som rådgivere (RIV, RIE) i totalentreprisen. Les flere erfaringer i brosjyren Powerhouse FutureBuilt forbildeprosjekt, Bærum, 2014. Brosjyren kan lastes ned under Mer informasjon.

Økonomi og finansiering

Prosjektet har fått betydelig tilskudd til sine energiløsninger. Enova har gitt Powerhouse Kjørbo 2,9 MNOK i passivhusstøtte og 13,0 MNOK i støtte til ny teknologi.

Erfaringer

Måling over to år etter at bygget ble overlevert viser veldig godt samsvar mellom beregnet og målt forbruk. For første driftsår, som var budsjettert med noe høyere energibruk som følge av innkjøring av de tekniske anleggene, ble følgende tall registrert: Total energibruk til belysning, ventilasjonsoppvarming, romvarme, tappevannsoppvarming, kjøling, viftedrift og drift av sirkulasjonspumper ble målt til 122,542 kWh (23,65 kWh/m²), mens beregnet forbruk første driftsår var 121,947 kWh (23,54 kWh/m²).

Dersom også vanlig brukerutstyr inkluderes, var målt forbruk 181,497 kWh (35.04 kWh/m²), mens forbruk første driftsår var 174,859 kWh (33.76 kWh/m²). I tillegg ble bygningene utstyrt med et serverrom. Målt forbruk til drift av dataserverne var 40,836 kWh (7,88 kWh/m²) første driftsår.

Dermed oppsummerer totalt målt forbruk seg til 222.333 kWh (42.93 kWh/m²) første driftsår. Dette innebærer en reduksjon på cirka  82,5 prosent i forhold til det årlige forbruket før rehabilitering, som typisk var på rundt 1.270.000 kWh (245.00 kWh/m²).

Den takmonterte PV-anlegget produserte 223,119 kWh første året med full drift, mens beregnet produksjon første driftsår var 227,782 kWh.

Miljøtiltak

Bymiljø og arkitektur

Det var et krav fra kommunen om at det opprinnelige uttrykket som karakteriserte Kjørbo skulle bestå. De sorte kubene skulle fortsatt være sorte kuber også etter rehabilitering, og de hvite, buede trapperommene som forbinder byggene skulle bevares. Vindusåpningene mellom søylene i fasaden er opprettholdt, men med et litt annet format for å optimalisere dagslys. Utvendig solavskjerming består av en sort zipscreen som det er mulig å se gjennom. Glassplatene som tidligere ble benyttet som fasademateriale er erstattet med panel av brent osp, som er langt bedre på bundet energi enn glass. Vindusprofiler og beslag er sortlakkert.

Parken rundt byggene fikk fredningsstatus i løpet av byggeprosessen, og ble tilbakeført med opprinnelig plen og grusveier.  Mellomrommet mellom husene blir oppgradert med bed der ti nye plantesorter ble introdusert (BREEAM-krav). Inngangsparti og atkomstsituasjon er som før, men et oppgradert og utvidet sykkelparkeringshus er oppført i tilknytning til atkomstområdet. En ny dør og trapp gir brukerne av bygget en ny atkomst til parken.

Klimagassutslipp

Å kombinere ekstrem energiytelse med godt innemiljø, lav miljøbelastning og robuste løsninger på kommersielle vilkår, krever en annen tilnærming enn i tradisjonelle byggeprosjekter. Nøkkelen til å lykkes ligger i integrerte, helhetlige løsninger. Det krever samhandling, spisskompetanse og helhetstenking. ”Less is more” er et kjent begrep, men for å oppnå ”mer” med ”mindre” kreves tverrfaglig kunnskap. Eksempelvis er et viktig poeng med kunnskap om teknikk ikke å bruke mer av den, men å bruke mindre – og ikke minst riktige tekniske løsninger for å oppnå et enda bedre resultat. Det gjenspeiles i de teknologiske konseptvalgene som er gjort i prosjektet.

De viktigste tiltakene for å oppnå lavt energibehov og lave klimagassutslipp er: - Energikonsept basert på integrerte og helhetlige løsninger - God varmeisolasjon, lite luftlekkasjer og mye dagslys - Utstrakt utnyttelse av termisk masse - Effektiv solavskjerming - Energieffektiv belysning med styring etter dagslys og tilstedeværelse - Styring av brukerutstyr - Energieffektiv og bygningsintegrert ventilasjonsløsning - Termisk energiforsyning basert på energibrønner, varmepumper og spillvarme fra dataserveranlegg, optimalisert etter varme- og kjølebehov - Stort solcelleanlegg - Valg av materialer med lav bundet energi, som utvendig kledning av brent tre, gjenbruk av fasadeplater i glass, m.m. - Omfattende funksjonstesting av tekniske anlegg - Opplæring av driftspersonell, og nøye oppfølging av energibruk i drift - Tilrettelegging for sykling og elbiler 

Areal og transport

Bygget ligger lokalt i Sandvika, som er et kollektivknutepunkt i Bærum. Det er tilrettelagt for sykkelparkering og garderober. Anlegget har ladestasjoner for elbiler i P-hus og ute på området.

Energi

Energisystemene (varme, ventilasjon, kjøling og belysning) er planlagt med fokus på at det kun skal brukes energi når det er et reelt behov, samtidig som antall sensorer og styringsenheter begrenses til et minimum. Brukerne kan selv kontrollere inneklimaet med vinduslufting, og de kan også styre solavskjermingen. Primærenergiregnskapet over livsløpet (60 år) viser et overskudd på ca. 200 kWh pr. m² oppvarmet areal. Energibudsjettet for driftsperioden tar utgangspunkt i realistiske driftsdata. Spesifikt behov for levert energi, eksklusiv utstyr, er beregnet til ca. 20 kWh/m² år. Det er gjort en omfattende jobb for å dokumentere bundet energi for prosjektet.

Konstruksjoner og materialbruk

Eksponert betong absorberer varme og avgir varme når det blir kjølig. 40 prosent av himlingen i bygget måtte være eksponert. Utfordringen har vært å skape et godt akustisk innemiljø uten nedhengt himling. Det er løst med nedhengte baffler i himlingen i tillegg til akustisk dempende lameller rundt bølgeveggene. Lamellene og bafflene er laget av gjenbrukte plastflasker. Kjerneveggen er utformet som bølgevegg, blant annet for å fange opp lyd og for å skape rolige soner i det åpne kontorlandskapet. Inne i buene er ventilasjonsventilene skjult. Radiatorer er også hengt på kjerneveggene. Der hvor det er åpne himlinger kan man derfor minimalisere tekniske føringer. Den økte romhøyden uten nedhengte himlinger gir en ekstra kvalitet. I fasadene er det brukt forkullede trepaneler som er nær vedlikeholdsfrie og som ivaretar krav om lav bundet energi. Bundet energi er den energien som har gått med til materialtilvirking og transport.

Nøkkeltall

AREALFORBRUK

5180 m² (bruksareal BRA) fordelt på 225 årsverk.
Areal BRA 5200 m2
Antall beboere/brukere 225

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjekt Ferdig I drift
Energi 12,1 -3,9 -3,9 0,5
Materialbruk 5 1,5 1,5 1,5
Transport 34,7 28,7 27,8 27,8

ENERGI

Energikilder: Solceller - elektrisitet (solkraftanlegg), varmepumpe vann-vann (energibrønner for frikjøling/oppvarming, varmepumper. 100 prosent dekning, også av tappevann (egen VP), varmepumpe vann-vann (kondensatorvarme fra kjøling av serveranlegg benyttes til oppvarming), fjern-/nærvarmeanlegg (backup i tilfelle svikt på varmepumpe).

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 4,9 kWh/m2/år
Ventilasjonsvarme: 1 kWh/m2/år
Varmtvann: 1,4 kWh/m2/år
Viftedrift: 2,3 kWh/m2/år
Pumpedrift: 1,6 kWh/m2/år
Belysning: 7,7 kWh/m2/år
Teknisk utstyr: 12 kWh/m2/år
Ventilasjonskjøling: 0,2 kWh/m2/år
Andre energiposter: 18 kWh/m2/år

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 500 m
Nærmeste høyfr. koll.knutepkt: 500 m
Parkeringsplasser: 1,45 (pr. 1000 m2)
0,33 (pr. boenhet/arb.plass)
Sykkelparkeringsplasser: 1,34 (pr 1000 m2)
0,31 (pr. boenhet/arb.plass)

KOSTNADER OG STØTTE

Prosjektstøtte Enova: ca. 15,9 MNOK.

Prosjektopplysninger

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Kjørboveien 18 - 20
Kommune: Bærum
Prosjektperiode: 2012 - 2014
Status: Ferdigstilt (2014)
Prosjekttype: Ombruk / rehabilitering / transformasjon
Funksjon/bygningstype: Næring
Miljøstandard: BREEAM Outstanding, Passivhusstandard (NS3700/3701), Plusshus
Forbildeprogram: FutureBuilt
Konkurranseform: Direkte engasjement
Entrepriseform: Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Entra Eiendom AS
Arkitekt: Snøhetta as
Prosjektledelse (PL): Aase Byggeadministrasjon AS
Energirådgiver (RIEn): Skanska Norge AS
Rådgivere: Itech (belysning), Snøhetta AS (INT, LARK), Asplan Viak (RIB, RIV, RIE, RIBfy, RIBr, RIAku)
Hovedentreprenør: Skanska Norge AS

Kart