Familieboliger Kringsjå studentby

I januar 2020 ble Kringsjå studentby utvidet med 82 nye familieboliger for studenter. Her ble erfaringene fra prosjektet Nye Kringsjå studentboliger videreutviklet.

Familieboligene er fordelt i tre enkeltstående bygg i tre til fire etasjer. Hver enhet er en treroms leilighetene på 50 m2 med en planløsning tilpasset barnefamilier. Boligene ligger i utkanten av studentbyen med kort vei til både t-bane, treningssenter, butikk, café og marka, Husene danner et tun hvor det er benker, grillplass, sandkasse og lekeapperater.

Prosess

Miljøprogrammet for prosjektet er forankret i SiOs miljøstrategi. SiO har også forpliktet seg til å følge byggenæringens veikart. Miljøprogrammet var et krav i anbudsgrunnlaget. Miljøprogrammet inneholder ambisjoner, mål og tiltaksformuleringer samt krav om miljøstyring og oppfølging i alle kommende faser av prosjektet. FutureBuilts kvalitetskrav er integrert i miljøprogrammet. Miljøprogrammet ble utviklet parallelt med forprosjektet der alternative løsninger er drøftet og blant annet vektet med hensyn til klimagassutslipp.

Økonomi

Prosjektkostnadene kom på vel 200 millioner kroner.

Studentsamskipnaden i Oslo fikk innvilget et tilskudd til 246 hybelenheter fra Kunnskapsdepartementet (via Husbanken) til prosjektet «Familieboliger Kringsjå». Tilskuddet var på kr. 300.000 pr. enhet, og totalt tilskudd ble slik kr. 73,8 millioner.

Det er gitt 2,5 MNOK i støtte fra Enova for varmegjenvinnere på dusjgråvann, testing av forskjellige solcelleanlegg på tak og fasader, geotermiske brønner, samt eksport av elektrisitet og varme til nabobygg/område.

Bymiljø og arkitektur

Familieboligprosjektet er utviklet innenfor reguleringsplanens bestemmelser og føringer, og følger opp intensjonene i planen om å fortette studentbyen med retningene og geometrien som ligger i eksisterende bebyggelse. Prosjektet tilpasser seg i høyder og volum dagens bebyggelse og trapper seg ned mot skogen i sørvest.

Utearealene er utviklet i tråd med overordnet masterplan. Prosjektet er en del av det overordnede målet om å utvikle Kringsjå studentby til «Friluftsbyen».

Familieboligene ligger nær T-banestasjonen Kringsjå på Sognsvannsbanen, sykkel- og gangvei langs Sognsvannbekken som knytter seg sørover til turveinett mot byen og nordover til Sognsvann og Marka. Prosjektet gir Kringsjå studentby gode rom og grøntområder som blir tilgjengelig for alle. Området ved familieboligene skal være bilfritt. Det etableres ikke P-plasser for privatbil.

Bygningene er plassert slik at området er godt egnet til egenproduksjon av lokal fornybar energi fra geotermiske brønner og solpanel (strøm- og varmeproduksjon) på tak og fasade.

Klimagassutslipp

Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med tilpasset referansebygg redusertmed 67,7% for prosjektert bygg og 73,6 % for som bygget. Her er eksport av egenprodusert energi regnet inn.

Reduserte klimagassutlipp ble oppnådd gjennom bruk av materialer med lavt klimagassutslipp, lavt energibehov (passivhus), energieffektiv belysning og annet el-spesifikt utstyr, energigjenvinning på gråvann, egenproduksjon av strøm og varme, ingen P-plasser for bil og mange P-plasser for sykkel.

Beregningene viser en reduksjon av klimagassutslipp fra transport i drift på 41 prosent sammenlignet med tilpasset referansebygg. Klimagassutslipp fra energi er redusert med 54 prosent fra tilpasset referansebygget til «som bygget». Dette er oppnådd ved energieffektivisering, egenprodusert energi og varmegjenvinning. Her er ikke eksport av energi regnet med.

På grunn av installerte solceller, solfangere og geobrønner er materialuslippene for «som bygget» høyere enn det tilpassete referansebygget.

Det har også vært et mål at byggene skule oppnå ZEB-COM-nivå.

Det er utarbeidet et helthetlig livsløpsbasert klimagassbudsjett i henhold til NS3720 «Metode for klimagassberegninger for bygninger». Familieboligene ble reist med fossilfri byggeplass.

Areal og transport

Prosjektet har ingen P-plasser for bil, men et stort antall P-plasser for sykkel utendørs og innendørs. Det er også ladeplasser for el-sykkel og vaskeplass for sykler. Det er satt opp informasjonsskjermer i inngangspartier og fellesrom med sanntidsinformasjon og rutetider på T-bane og buss. Det er gode gangforbindelser til T-bane- og bussholdeplasser.

Energi

Byggene oppnår ZEB-COM-nivå. Det vil si at egenprodusert fornybar energi kompenserer for utslipp i byggefasen, materialene i bygget og energibruk i driftsfasen.

Det er installert solceller på tak og to av veggfasadene for egenproduksjon av elektrisitet. I tillegg er det boret 16 nye termiske geobrønner som forsyner studentleilighetene med lokal jordvarme. Lokal fornybar produksjon av varme og elektrisitet dimensjonert større enn de tre byggenes behov, og overskuddet eksporteres til andre bygg i studentbyen.

Følgende krav om lavt energibehov og lokal egenproduksjon av energi ble satt for prosjektet:

• Passivhus

• Varmegjenvinner på gråvann (dusjavløpet)

• Alt el-spesifikt utstyr blant de 10 mest energieffektive på markedet i sin kategori

• Uttesting av fire forskjellige solcelleløsninger (tre på tak + ett på veggfasadene)

• 16 nye termiske brønner (geobrønner) internt på tomta

Konstruksjoner og materialbruk

Byggenes geometri er tilnærmet optimale med hensyn på formfaktor. Prosjektet har prioritert ombrukbare, resirkulerbare og gjenvinnbare biobaserte materialer.

Tiltak knyttet til materialbruk:

• Massivtre i bærende konstruksjoner herunder dekker

• Massivtre i yttervegger med utlektet trepanel i fasader, og med noe innslag av solceller og tegl

• Lavkarbonbetong klasse A i kjellere og heissjakter

• Massivtre i dekker med pukklag og trinnlydplater

• Massivtre i innervegger og himlinger inne i leilighetene

• Linoleum på gulv inne i leilighetene

• Systemhimling i tak og vinyl på gulv i fellesarealer

• Ingen materialer med helse- og miljøskadelige stoffer

Andre tiltak

Følgende krav ble stilt for å tilfredsstille krav om fossilfri byggeplass:

• Alle maskiner som kan gå på el/batteri skal gå på el/batteri. Alle dieseldrevne maskiner skal bruke 2. generasjons biodrivstoff fra en sertifisert bærekraftig kilde i henhold til EUs fornybardirektiv. Drivstoffet skal tilfredsstille EN15940

• Det skal være en styrt tørkeprosess. Det skal brukes væskebårent distribusjonssystem for varmen. Løsninger som tilfører fukt til bygget skal unngås

• Belysning på byggeplassen skal være energieffektiv og styrt for å unngå belysning når det ikke foregår arbeid

• Det skal benyttes elektrisk tårnkran fremfor dieseldrevet mobilkran

• Brakkeriggen skal være godt isolert på nivå med krav i TEK10. Brakkeriggen skal ha system for senkning av temperatur om natten og i helger og ferier

Blant øvrige tiltak nevnes:

• Inneklima

• Klimatilpasning og overvannshåndtering

• Biologisk mangfold

AREALFORBRUK

KLIMAGASSUTSLIPP

KOSTNADER OG STØTTE

Utbyggers erfaringer SiO er studentsamskipnad for 67 000 studenter, og med nærmere 8 900 studentboliger er vi også en stor eiendomsaktør. Studentene ønsker å ta grønnere valg, oghar økende forventninger til SiOs miljø- og samfunnsansvar. Om de kan velge en studentbolig som forbruker mindre energi og forurenser mindre, er det er stort pluss. Familieboliger Kringsjå er det andre massivtreprosjektet SiO bygger. Å tilby boliger som er energieffektive kommer bare til å bli viktigere i årene fremover, og dette er et strategisk satsningsområde for SiO. Valget av klimavennlige studentboliger falt derfor naturlig.

Forut for beslutningen om å bygge i massivtre hentet SiO inn ekspertkompetanse fra firmaet iTre på grunn av kompetansen deres i studentboliger i massivtre.  iTre fikk i oppgave å utvikle og lede prosjektet i forprosjektfasen. 

Etter noen forslag til planløsninger, landet SiO på å bygge 82 tilnærmet like 3-roms leiligheter beregnet for barnefamilier. I tillegg til at prosjektet skulle gjennomføres med massivtre-elementer, ble det besluttet flere miljøtiltak. Blant disse kan nevnes:  

• Solcelleanlegg med tre typer solcellepaneler

• Geobrønner og varmepumpe som eksporterer overskuddsvarme til energisentralen på Kringsjå

• Varmegjennvinning av gråvann fra dusjene

• Fossilfri byggeplass//LED-armaturerNår forprosjektet var ferdig, og prosjektet var klart for å sendes ut i markedet, ble Bygghuset AS engasjert for prosjekt- og byggeledelse. Prosjektet ble ferdigstilt høsten 2019, og studentfamiliene flyttet inn i januar 2020.Stian Garberg, Studentsamskipnaden SiO

Arkitektens erfaringer SiO sin satsing på miljø lå til grunn for dette prosjektet fra dag én. En av forutsetningene var at byggene skulle konstrueres i tre/massivtre. Planløsningene er basert på brukerinnspill med ønske om oversiktlige og rasjonelle planer. Leilighetstypen er utviklet som en lik løsning som bare er speilvendt og vridd for å tilpasses og utnytte situasjonen best mulig. Dette gir en rasjonell bygging som er enkel å håndtere i utleie og drift.

Alle boligene er utformet med universell tilgjengelighet. I prosjekterings- og byggefasene gjorde dette at det ble et oversiktlig og rasjonelt prosjekt å følge opp. Det ble prioritert store glasspartier for å gi mest mulig dagslys inn i leilighetene, med lav brystning slik at barn også lett kan se ut, samtidig som det er solskjerming med duk på alle solutsatte fasader for å hindre overoppheting. Bygging av en komplett prøveleilighet var nyttig for å gjøre justeringer av overflatebehandling og materialvalg.

Prosjektet ble utviklet blant annet basert på erfaringene som ble gjort i byggetrinn 1 som også var et FutureBuilt-prosjekt. Dette medførte at man tidlig engasjerte miljørådgiver som utarbeidet en miljøplan og satte klare miljømål. Det ble gjennom hele prosessen og i alle fag stilt tydelige krav til at det skal tas valg med tanke på å redusere klimagassutslippet. Det er verdifulle erfaringer som kanbrukes i fremtidige prosjekter. Etter vårt syn henger mange av disse valgene sammen med det å skape god arkitektur. Torstein Lømo, LMR arkitektur as

Miljørådgiverens erfaringer Ambisjonsnivået for energi og miljø i prosjektet har vært meget høyt. Det ble tidlig bestemt at prosjektet skulle være et FutureBuilt-prosjekt. Kvalitets- og miljøkravene i FutureBuilt har vært styrende for prosjektutviklingen. Dette er løst ved kontinuerlig oppfølging i prosjekterings- ogbyggefasen av prosjektets energirådgiver og miljørådgiver.

Det ble utarbeidet et miljøprogram og miljøoppfølgingsplan. Miljøoppfølgingsplanen ble kontinuerlig oppdatert og gjennomgått på prosjekteringsmøter. Det ble utført tidligfase klimagassbudsjettering og utredninger om hvilke tiltak som var de mest hensiktsmessige og hadde størst potensial i å redusere miljøbelastningene i prosjektet. Dette inkluderer blant annet alternativsvurderinger av ulike løsninger for bruk av takflatene, sedumtak for å håndtere klimatiske påkjenninger og spare energi, eller bruk av solceller og -fangere for å redusere energibudsjettet, ulike isolasjonsprodukter, ulike gulvbelegg, massivtre og pukk som dekkeløsning, bruk av eksponert massivtre fordi dette både gir positive virkningerpå innemiljøet og reduserte CO² utslipp og binding av karbon så lenge bygningene er i bruk.

En sentral forutsetning for at prosjektet har blitt vellykket har vært byggherres miljøambisjoner og -mål, samt vilje til å gjennomføre i tråd med målsettingene. Eivind Selvig, Civitas AS

Entreprenørens erfaringer Å montere massivtre som en bærende konstruksjon er veldig effektivt. Tegninger og innfestning er meget lett å lese og repeterende. Det krever forholdsvis få personer og en tårnkran for å montere et bygg på ca 2000 m³ treverk (tre bygg med henholdsvis fire og tre etasjer). Montasjen skjer etasjevis og gjør det mulig for tømrere og tekniske fag å begynne ganske raskt.

Prosjektering Massivtre kommer prefabrikkert, så det krever bedre tid til prosjektering før produksjonen kan starte. Grensesnittet mellom de forskjellige fagene er noe som må planlegges nøye. Utsparinger for alle føringer skjæres ut på fabrikk slik at alt er klart når de tekniske fagene begynner. Dette gjør det mye lettere når man skal begynne montering av de tekniske installasjonene. Men om det skulle være noe som ble glemt eller bestemt i ettertid, går det greit å skjære utet hull i treverket. Synlige overflater av massivtre leveres også ferdig fra fabrikk. Tegninger som viser disse veggene er også veldig viktig å ha tidlig på plass slik at dette kan ivaretas i byggefasen.

Arbeidsmiljø Håndverkere fra alle fag melder om positive erfaringer med å jobbe med massivtre. Miljøet i bygget er veldig behagelig, det er veldig lite støv og det lukter godt. Treets isolerende egenskaper gir en lunere og mer behagelig byggeplass enn ved bruk av konvensjonelle byggesystemer. Det er tørt, støysvakt og veldig lett å feste tekniske installasjoner i tak og vegger, som også bidrar til en god og effektiv produksjon.

Fuktighet Måten bygget blir montert etasjevis bidrar til å beskytte råbygget mot nedbør. Om det skulle komme fuktighet, vil alle åpningene i konstruksjonen skape god trekk som tørker ut bygget på få dager. Det var samtidig relativt enkelt og tørke ut bygget etter store nedbørsmengder med regn eller snø. Det var veldig viktig at bygget ikke kunne sprengtørkes for å unngå oppsprekking av treverket. Knut Inge Bjerklund, Seby AS

PROSJEKTDETALJER

PROSJEKTTEAM

VEDLEGG

• Brosjyre Familieboliger Kringsjå studentby

• Rapport klimagassregnskap - Kringsjå familieboliger - "som bygget"

LINKER

• Familieboliger - Kringsjå studentby (enova.no)

• Kringsjå familieboliger (bygg.no, 28.01.20)